Phishing-angrep blir stadig mer sofistikerte og kan ramme hvem som helst. Blir du utsatt for phishing kan det forårsake betydelig økonomisk tap og ID-tyveri med mer. Da er det viktig at man setter seg godt inn i hva phishing egentlig er og hvordan man i størst mulig grad kan unngå å bli utsatt for det.
Sist oppdatert: 13.04.2023
Phishing er en svindelmetode som brukes for å skaffe uautorisert tilgang til sensitiv informasjon om deg. Eksempelvis passord, kredittkortnumre eller personopplysninger. Dette gjøres ved å late som om de er en pålitelig kilde, for eksempel en bank, en bedrift eller en annen organisasjon, og lokke ofrene til å oppgi sensitiv informasjon, trykke på lenker eller vedlegg i e-poster, tekstmeldinger eller andre kommunikasjonskanaler.
Phishing-angrep starter ofte med en falsk e-post, tekstmelding eller en annen form for kommunikasjon som ved første øyekast ser ut til å være fra en pålitelig kilde. Angriperen kan bruke ulike metoder for å fremstå som ekte, for eksempel ved å bruke navnet og logoen til en kjent bedrift og ved å bruke overbevisende språk og tidspress for å få deg til å handle raskt uten å tenke grundig gjennom situasjonen.
Ofte vil phishing-e-poster eller meldinger be om personlig informasjon fra deg som passord, kredittkortnummer, Bank-ID verifisering, fødselsdato o.l. Ofte ber de om opplynsingene under påskudd av en akutt situasjon, en premie, en kampanje eller lignende. Angriperen kan også be deg om å klikke på en lenke eller åpne et vedlegg som kan inneholde skadelig programvare som kan infisere din enhet og stjele informasjon derfra.
Utsatt for svindel? Dette bør du gjøre dersom du blir utsatt
E-post svindel
Dette er en av de mest kjente og utbredte formene for phishing. Angriperen sender en e-post som later til å være fra en kjent organisasjon, for eksempel en bank, bedrift eller en offentlig instans. I e-posten ber de om sensitiv informasjon, som passord, bank-ID innlogging eller kortopplysninger. Alternativt kan e-posten inneholde et vedlegg som laster ned skadelig programvare eller en lenke som fører til en falsk nettside som er designet for å stjele opplysninger om deg.
Tilsynelatende ekte nettbutikk
Angriperen oppretter en falsk nettside som ser ut som en ekte nettside til en kjent tjeneste eller bedrift. De sender deretter e-poster, meldinger eller lenker som fører til den falske nettsiden og ber om at du oppgir din personlige informasjon der i forbindelse med kjøp.
SMS- eller tekstmelding
Angriperen sender en SMS eller en tekstmelding som later til å være fra en kjent kilde og ber om at du klikker på en lenke eller svarer med sensitiv informasjon.
Telefonsamtale (vishing)
Typisk vil en vishing-angriper ringe og late som de er fra en essensiell tjenesteleverandør for offeret. Angriperen vil deretter forsøke å overbevise deg om å oppgi sensitiv informasjon som kredittkortnummer, passord til nettbanken eller annen personlig informasjon. Angriper kan også her bruke teknikker som falske kriser eller et nødstilfelle for å presse offeret til å handle raskt.
Spear phishing
Dette er en mer avansert form for phishing der angriperen lager skreddersydde og personlige e-poster, meldinger eller annen kommunikasjon til en spesifikk person eller organisasjon. Angriperen kan bruke informasjon som er offentlig tilgjengelig, for eksempel fra sosiale medier eller offentlige registre, for å øke troverdigheten og lure mottakeren til å dele sensitiv informasjon.
Svindel i sosiale medier og markedsplasser
Angriperen oppretter en falsk konto på sosiale medier som later til å tilhøre en kjent organisasjon eller utgir seg for å være en annen person. De kan deretter sende meldinger eller kommentarer som ber om personlig informasjon eller klikk på skadelige lenker.
Phishing-metoder som er fremvoksende i sosiale medier relaterer seg også ofte til kjøp og salg i sosiale medier. Eksempelvis kan angriper opprette falske annonser eller utgi seg for å være en falsk kjøper.
Les også: Vær obs på disse svindelmetodene